Historien om Brødrene Ingebrigtsen

Året er 1948 – Bertrand og Johannes Ingebrigtsen, også kjent som Brødrene, setter i verk det som skal bli et lite kjøtteventyr.

"Vi måtte inn i ovnen og snu stokkene, for å sikre at pølsene ble jevnt røkt"- Ronald

På grunn av etterdønningene av den store krigen, får man ikke en fullsortimentsbedrift før i 1950. Hansjordnesbukta er basen for Brødrene, og herfra forsyner man byen med lokale kjøttvarer fram til 1978. Da flytter man inn i nye lokaler på Tønsnes. I mellomtiden har Ronald, sønn av Bertrand overtatt bedriften, nå under navnet Ingebrigtsen Kjøtt. Dette skjedde nærmere bestemt i året 1974. Ronald viderefører familiens arv, om å lage kjøttmat på den tradisjonelle nordnorske måten. Ronald har enda sterkt i minne hvordan de gode gamle pølsene ble røkt, over åpen flamme – ”Vi måtte inn i ovnen og snu stokkene, for å sikre at pølsene ble jevnt røkt”. Det var før arbeidstilsynet og lovverket satte en stopper for slike ting.

Blant dagens ansatte finnes mange med fartstid i bedriften, både Odd-Arne Karlsen og Bjørn Helge Teigen har vært her siden tidlig på 80-tallet. Dette betyr stor erfaring og faglig tyngde. Samtidig har yngre krefter gjort sitt inntog – noe som gir disse lett tilårskomne ringrevene utfordringer. Når det er sagt er Odd-Arne Nordkalottmester i å sette sammen nye og spennende smaker. Mannen er nærmest en magiker når det gjelder å få fram smakene i kjøttet.

Vi har et genuint ønske om å fronte det nordnorske – det ekte – det brutalt ærlige - som vi i vår fantastiske landsdel er så kjent for.

Den dag i dag baserer mye av produksjonen seg på håndarbeid. Lammerull og sylte legges for hånd, pinnekjøttet henges til tørk på gammelmåten – uten bruk av klimarom. Karbonader, og kjøttkaker stekes for hånd. For en ekstra visuell kontroll, håndlegges alle produkter i pakkene – før maskinene lager fine sveisekanter på våre nye innpakninger. Vi har nemlig tatt tilbake det opprinnelige navnet Brødrene Ingebrigtsen. Dette fordi vi ønsker å gå tilbake til ”røttene”. Vi har et genuint ønske om å fronte det nordnorske – det ekte – det brutalt ærlige - som vi i vår fantastiske landsdel er så kjent for. Da går vi tilbake til start – og tar vårt opprinnelige navn tilbake.